Vårt fokus

Ved hjelp av noen enkle motiver fra Kanaan, vil vi her si deg litt om det som er viktig for oss:

Kjærlighet til Jesus

En kvinne kneler ved Jesu føtter.
Med tårene sine vasker hun dem og tørker dem med håret sitt. En umulig oppførsel!
Den navnløse kvinnen var sannsynligvis Maria Magdalena. Jesus hadde befridd henne fra sju demoner, tilgitt henne og løst henne fra den vanskelige fortiden hennes. Nå sier han:

«Hennes mange synder er tilgitt,
derfor har hun vist stor kjærlighet.
Men den som får lite tilgitt, elsker lite.»
Luk 7,47

Korsets vei

«Den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.» Matt 16,25

Jesus verver ikke tilhengere med løfter om gull og grønne skoger. Han ber oss om å oppgi alt. Men gjør vi det for hans skyld, lover han å gi oss mye mer tilbake både her og nå og i evigheten.

«Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.» Joh 10,10

Daglig omvendelse

Jesu lignelse i Lukas 15, kaller vi ofte «Den bortkomne sønnen». La oss heller kalle den «Sønnen som fant veien hjem». Denne sønnen «kom til seg selv» og bega seg på hjemvei til Far. Dette er å vende om. Broren hans hadde ikke levd i sus og dus. Pliktoppfyllende hadde han holdt seg hjemme hele livet og tjent faren. Men denne sønnen kjente ikke fars hjerte.
Vi trenger alle å komme til oss selv og si: Jeg har syndet.
Da får vi oppleve at Gud løper oss i møte, hans farsarmer omfavner oss og han gir oss del i alt han har.

Vår himmelske Far

Brønnen vår på Kanaan i Tyskland kaller vi «Faderbrønnen». Sju navn på Gud vår Far står skrevet rundt kanten og forteller oss noe om hans hjerte: nådens Far, kjærlighetens Far, tålmodighetens Far, godhetens Far, barmhjertighetens Far, trofasthetens Far og trøstens Far. Jesus sier: Jeg vil gi den tørste å drikke av kilden med livets vann som gave. Åp 21,6

Jesus – veien til Farshuset

«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»
Joh 3,16
Ordene er velkjente, men fatter vi hva det betyr at Gud ga sin Sønn for at vi skal få bli hans barn? I en gammel salme heter det:

«Har du, o Herre, da også på meg villet tenke? Vil du ditt hjerte meg fullt av forbarmelse skjenke?
Hvor må jeg da være så inderlig glad, at ingen sorg meg kan krenke.»

I Jesus ga Gud oss sitt eget hjerte og åpenbarte det. Skulle vi ikke ta imot en slik gave!

Bønnens vei

Jesus sier: «Hvis dere ber Far om noe, skal han gi dere det i mitt navn. » Joh 16,23

Kirkeklokken minner oss om Guds nærvær – midt i hverdagen er han her.
Gud er Far og gleder seg når vi kommer til ham med alle våre behov, åndelige og materielle. Mor Basilea sa til oss: «La oss glede vår himmelske Far og som hans barn stole på hans farskjærlighet. Når vi opplever hvordan han hjelper og gjør under, vil takknemligheten og kjærligheten vokse og Gud får ære.»

Jesus – Smertenes mann

I Salme 69,21 leser vi: «Spott har knust mitt hjerte, det kan ikke leges. Forgjeves håpet jeg på medynk, jeg fant ingen som kunne trøste.»
Jesus er stått opp, synd og Satan er beseiret. Likevel må han fremdeles tåle spott og hån. Fremdeles er det som om vi kroner ham med torner. «Gjør ikke Guds hellige Ånd sorg» sier Paulus (Ef 4,30).
På samme måte som vi kan gjøre Ånden sorg, kan vi også gjøre Faderen og Sønnen sorg. Men vi kan også bringe glede til Guds hjerte: «… det blir større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.» Luk 15,7

Himmelen – en realitet

«Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. « Kol 3,1-2
«Himmelfest» er kanskje et ord som ikke står i noen ordbok. Like fullt er det en enorm styrke i det å befatte seg med himmelen.
Forfulgte kristne vitner om at himmelen aldri var så nær som i fengsel og fangeleir. I vår tid opplever vi ofte at mørket vil knuge oss og motløsheten vil ta overhånd. Da gjelder det å løfte blikket, se på Jesus, prise ham og regne med himmelen som en virkelighet her og nå.

Lovpris Herren

«Pris Herren, påkall hans navn, gjør gjerningene hans kjent blant folkene! Syng for ham og spill for ham, syng om alle hans under!» Sal 105,1-2
Alle store kunstnere får ære for sine verk. Men hvem ærer ham som har skapt himmel og jord og som har laget oss alle så underfullt? For å minne oss om denne kunstneren, vår Far i himmelen, har vi satt opp små tavler på vakre og viktige steder. Mange har gjennom dem fått øynene opp for hvem Gud er, ja de har til og med reddet noen fra selvmord.

Israel – Guds utvalgte folk

«Er det første brødet hellig, er hele deigen hellig. Er roten hellig, er greinene det også … Men innbill deg ikke at du er bedre enn greinene! Gjør du det, så husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg … For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall.» Rom 11,16;18; 29
I kapellet vårt i Darmstadt står den sjuarmede lysestaken, menorahen. Den minner oss om at Israel er vår eldre bror. Den skal være med å vise oss at vi som kirke ned gjennom tidene vanæret Jesus da vi i hans navn og under korsets banner forfulgte Guds utvalgte folk. Lysestaken oppfordrer oss til i dag å stå ved jødefolkets side, til å velsigne og ære dem som Gud kaller sin øyensten (Sak 2,12). Bare en slik ydmyk kjærlighet kan åpne jødenes øyne for ham vi elsker – Jesus, Messias.

Se, Han kommer

Johannes døperen skulle forberede veien for Jesu komme. I dag venter vi på at Jesus skal komme igjen og Gud ber oss være med å rydde veien. Mor Basilea hadde et spesielt kall til å advare mot forførelser og alt som vil få oss til å sovne mens vi venter på at brudgommen skal komme (se Mat 25,1ff). Tidens tegn blir stadig tydeligere og vi trenger å ta Jesu ord til hjertet:
«Våk hver tid og stund og be om å få kraft til å komme velberget fra alt det som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.» Luk 21,36