Nytt fra Nordens lille Kanaan

April 2024

Kjære venner!
Før vi kom til Norge i 2012, sang vi ofte en vakker kanon sammen med søstrene våre i Tyskland:

«Alt er forgjengelig, men du forblir, og dem du skriver inn i livets bok.»

Gerhard Fritzsche skrev denne bekjennelsen i 1942, to år før han døde i en sovjetisk fangeleir. Da var han 33 år.
Er det noe vi trenger i disse urolige tider, så er det denne dype forankringen i Jesus: Du er den som var, er og blir til evig tid, og jeg tilhører deg!



Siden 2015 har vi blitt kjent med en rekke iranere. Ja, Iran har på en måte blitt lagt til Skandinavia som en del av vårt «sogn». Det gjør at oppstanden der og den pågående krigen berører oss dypt. Folket i Iran lengter etter frihet og har i lang tid hatt islam til langt opp i halsen. I de siste 30 årene har stadig flere kommet til Jesus og fått et nytt liv i ham.
Tenk om de kunne få en tid der de fritt kan forkynne evangeliet og samles i Jesu navn! Ja, tenk om hele Midtøsten kunne få et nådens vindu til frelse for alle lengtende og undertrykte sjeler! 



Et land vi hører lite om er Nigeria. Her har «den ekstreme volden mot kristne i de nordlige og midtre delene av landet ikke avtatt, og har spredt seg til nye områder. Islamistisk fulani-milits og terrorgrupper angriper landsbyer, kirker og prester, og flere tusen blir drept eller bortført hvert år.» (Åpne Dører)
ZENIT News skriver den 7. april i år: Feiringen av påsken, den største kristne høytiden, ble nok en gang overskygget av vold. En rekke angrep førte til at minst 26 mennesker mistet livet i flere regioner … De mest dramatiske hendelsene utspilte seg i landsbyen Ariko i delstaten Kaduna, der væpnede menn stormet to kirker under påskegudstjenestene søndag 5. april.

Her i Europa er forfølgelsen av kristne ikke fullt så åpenlys som i muslimske land. Men vi ligger ikke langt etter. Like før påske ble Päivi Räsänen og biskop Juhana Pohjola dømt av finsk høyesterett. De hevdes å være skyldige i å ha «gjort tilgjengelig og holdt tilgjengelig for allmennheten ytringer som fornærmer homofile som gruppe på grunnlag av deres seksuelle legning». Räsänen skrev en brosjyre i 2004, og retten dømte henne på følgende grunnlag: «Etter at en forundersøkelse av saken ble innledet i 2019, fortsatte Räsänen å dele artikkelen på sine egne nettsider og sosiale medier i 2019 og 2020».
Slik fratas vi ytringsfriheten og retten til å mene, tro og kjempe for våre grunnleggende verdier.



Men midt i denne verden rager det opp et kors. En dag for 2000 år siden sto det plantet på en høyde i Jerusalem. Dette korset rager fremdeles opp over all ondskap, synd og skam, og hver den som i tro ser opp til ham som hang der, vil få navnet skrevet i livets bok. 



Det er vår. Sola varmer igjen. To av oss har nettopp vendt hjem fra et besøk hos søstrene i Tyskland. Det er godt å møte dem vi har bodd sammen med i så mange år, og dele erfaringer og liv. Her hjemme har vi blant annet kappet og kløyvd ved, og nå begynner våronna! Alt i naturen lærer oss noe om Guds vesen – det kommer jo fra ham!
«Når bonden vil så, holder han da på hele tiden med å pløye, snu og harve sin jord? … Hans Gud har vist ham den rette måten og lært ham hvordan det skal gjøres. … Blir brødkornet knust? Nei, en tresker det ikke for alltid. En driver vognhjul og hester over det, men lar dem ikke knuse kornet. Også dette kommer fra Herren over hærskarene. Hans råd er underfulle, hans visdom er stor.» (Jes 28,24-29)
Gud er «høstens herre», sier Jesus, og han oppfordrer oss til å be høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans (se Matt 9,38). Stadig vekk hører vi underfulle vitnesbyrd om Guds inngripen i menneskers liv – både på våre egne breddegrader og i andre deler av verden. Felles for alle er at det radikale møtet med Jesus forvandler liv og gjør mørke til lys. Hvis det ikke var slik, kunne vi fortvile over alt som skjer. Her er ett av utallige vitnesbyrd fra Iran:

«Min familie har alltid vært dedikerte muslimer. Da de oppdaget at jeg trodde på Jesus, ble jeg fullstendig forkastet. For et halvt år siden stirret onkelen min på meg med et ondt blikk og sa: ‘Jeg melder deg til det islamske styret fordi du våger å praktisere kristendom her i Iran.’
Men etter massakrene som fant sted for noen uker siden, ringte denne samme onkelen til meg. Stemmen hans var annerledes. Sinnet var borte. I stedet spurte han meg stille: ‘Kan du fortelle meg om troen din?’
Så sa han noe som jeg aldri hadde forventet å høre: ‘Fortell meg mer om Jesus … jeg vil så gjerne vite hvem han er!’» (Iran Alive Ministries)



Den Opstandne Jesus med seiersfanen i bønnehagen på Kanaan i Tyskland