ET VITNESBYRD
Andakt i Åsnes Menighetsblad
Etter mer enn tretti år i Tyskland kom jeg tilbake til Norge i 2012. Når jeg presenterer meg som «søster Mirofora», er det vanskelig for mange å oppfatte navnet mitt.
Nylig var det en mann som tydelig ga uttrykk for hvor rart det var. Jeg spurte: Hva var det nå du het? Jo, Kristoffer. Å ja, sa jeg. Da heter vi nesten det samme. Navnet ditt er gresk, Kristoforos. Det betyr «Kristusbæreren».
Navnet mitt er også gresk og betyr «Myrrabæreren» ( fora er den kvinnelige form for å bære, foros, den mannlige).
Kvinnene som kom til graven, kalles «Myrrabærere». Blant dem er Maria Magdalena den mest kjente. I gammel kristen kunst er hun som regel framstilt med en salvekrukke. Det er hennes kjennemerke.
Evangelisten Lukas forteller at Jesus hadde drevet sju onde ånder ut av Maria (Lukas 8,2). Og i kapitlet foran fortelles det om en kvinne som fuktet Jesu føtter med tårene sine og tørket dem med håret sitt. Alle visste at hun var prostituert, men Maria hadde opplevd at Jesus gjorde henne fri og tilga henne all synd. I overstrømmende kjærlighet fukter hun Jesu føtter med tårene sine og smører dem med salve. Jesus sier: «Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite» (Lukas 7,47).
Vi nærmer oss påske. Jesus går målbevisst opp til Jerusalem. Han vet at korset venter der. Men han vet også at han skal stå opp. Disiplene legger alle på flukt – dette blir for farlig, tenk om de også blir drept! Bare noen kvinner våger seg helt fram til Golgata, klippen der Jesus henger på et kors. Blant dem er Maria Magdalena. Langfredag står hun ved korset sammen med Maria, Jesu mor, og ser Jesus dør. Tidlig søndag morgen skynder hun seg til graven; hun har sett hvor Jesu kropp ble lagt. Men Jesus er ikke i graven! Plutselig hører Maria en kjent stemme si navnet hennes: Maria! Det er Jesus, han er stått opp og står lys levende foran henne. Maria Magdalena er den første som får møte Jesus og som forteller disiplene at han lever. Hun er selve kronvitnet til oppstandelsen (se Markus 16, 9-10). I den kjente påskesalmen vi er så glad i, er det Maria som synger:
Han lever, og jeg skal få bringe
hans venner det salige ord –
tenk, jeg som er ringest blant ringe,
den minste han kjenner på jord.
Tenk, jeg skal hans hilsen frembære,
å, kunne jeg synge det ut!
Mer kunne ei engler begjære
enn gå med så salig et bud.
Her vi bor på «Nordens lille Kanaan» i Kveset-grenda, har vi en bønnehage der du kan gå fra stasjon til stasjon og følge Jesu vei fra kampen i Getsemane, til korset, graven og oppstandelsen. Du er hjertelig velkommen til å besøke hagen og la relieffene tale.
Jesus lever i dag og vil møte deg på samme måte som han møtte Maria og forvandlet hennes synd og sorg til ubeskrivelig glede.
Jeg ønsker deg en veldig god påske, måtte du også få høre at det er én som kaller deg ved navn – JESUS!
Søster Mirofora fra Mariasøstrene på Arneberg
